Bergens krets får statsminister Michelsens store hytte som gave!

Mer enn en gang har kretsen og de enkelte tropper kampert omkring ‹‹Guldstølen›› men ingen har vel drømt om at vi her skulde få vårt faste ‹‹hovedkvarter››. Vår- og høstmanøvrer der har vært henlagt til disse trakter har alltid fåt et heldig avløp, ikke minst på grunn av terrenget som er her så vel tilrettelagt for våre ‹‹krigsoperasjoner››, og i ledige stunder har våre ‹‹speiderblikk›› mangen gang dvelet ved statsminister Michelsens prektige fjellhytte med et stille ønske om ‹‹gid den var vår››. - Det utrolige er nu hendt, hytten er vår, skjenket av eieren som gave til Bergens speidere.

Søndag 30. september mobiliserte derfor kretsen sine tropper til å møte kl. 9 morgen ved Nygårdsbroen for i samlet fylking å dra op til Guldstølen forat motta den store gave. Været så ikke nettop innbydende ut om morgenen, men allikevel var fremmøtet jevnt godt over hele linjen, nysgjerrigheten gjorde sig vel gjeldende, og kretsens samlede styrke var ca. 700 gutter da man under musikk og vaiende troppsflagg marsjerte fra samlingsstedet med Guldstølen som mål. Kommen til Fjøsanger satte det inn med tette regnbyger, samtidig som veien og humøret ‹‹steg opover i høiden››. Regnvær er jo tradisjonelt i Bergen når større begivenheter skal feires og derfor blev det denne gang også mottatt som en selvfølgelig ting der hører med. Ved øvre Kråkenes treffer vi på hyttens ‹‹privatvei›› der slynger sig i jevn og bratt stigning gjennem vakker nåleskog, og i den opbløtte tilstand den nu var blev en hård nøtt å knekke. Men op kom vi, og da var alle strabaser glemt. Vi glemte også at vi var sultne ved synet av all herligheten som nu skulde bli vår, og først efter at vi hadde besett det ytre av hytten samt kastet et blikk utover de ca. 40 mål jord der hører til, unte vi oss en liten hvil for å stille vår hunger. Men å sitte og spise i ‹‹sønnavind og vatten›› var ingen fornøielse og hytten kunde ikke, selv om den var dobbelt så stor, rumme alle 700 gutter.

Kretschef Rieber-Mohn kalte derfor snart troppene sammen foran hytten forat den høitidelige overtagelse kunde finne sted. Efter kort gudstjeneste ved troppsfører Trygve Kayser, trådte kretschefen frem og meddelte at statsminister Michelsen, der selv hadde ønsket å være tilstede forat overrekke gaven, dessverre av helbredshensyn måtte holde sig hjemme. Imidlertid hadde statsministeren bedt kretschefen overbringe speiderne sin hilsen, i forbindelse med følgende brev:

Gamlehaugen, 30.-9.-23.
Kjære hr. F. W. Rieber-Mohn!
‹‹Uforutsette omstendigheter hindrer mig dessverre fra idag å møte på ‹‹Guldstølen›› og personlig overbringe gavebrevet. La mig derfor med disse linjer få sende Dem og alle speiderne en hjertelig hilsen. Ingen skal bli gladere enn jeg, hvis denne gave kan bli til varig glede, nytte og hygge. - Like fra min første ungdom har jeg elsket den natur og det terreng hvori hytten nu ligger. Som student søkte jeg til stadighet derop for å ligge å strekke mig i lyngen og nyte solen og utsynet. Ingensteds har jeg følt en intensere naturglede, og intet annet sted synes mig Vestlandet vakrere. Her var alt forenet. Lengst i vest havet, nærmere inne fjorden, i syd store deler av Søndhordaland med Tynessåta, Englefjellene og Melderskin, lengere i øst Guldfjellet og Samnangerfjellene med Folgefonden i all sin herlighet i bakgrunnen. Alt dette som en praktfull ramme om Fyllingsdalen og de andre Fanabygder med sine frodige veldyrkede marker og grønne lier i forgrunnen. - Det er som alt det mest typiske i vår vestlandske natur her er samlet i et koncentreret billede, denne natur som vi vestlendinger synes overgår alt annet, når himmelen en sjelden godværsdag er høi og blå, og solen med sin vidunderlige farveprakt forgyller alt på land og sjø. - En slik dag er det herlig å leve, og jeg håper inderlig, at den ungdom, som nu skal ferdes deroppe får opleve mange slike dager.››

Deres ærbødige

Chr. Michelsen

Brevets innhold blev mottatt med kraftig og langvarig bifall fra den store forsamling. Kretschefen tolket derefter i velvalgte ord speidernes takknemlighet og begeistring for den store gave som også viste statsministerens store tillit til vår sak og dens organisasjon. Kretschefen understreket også at gaven forpliktet, ikke bare til å verne omhyggelig om eiendommen, men også sørge for at den fremtidig blev et virksomt middel i vårt arbeide for å nå speidersakens mange mål. Han håpet tilslutt at Bergensspeiderne nok vilde vise sig gaven verdig, hvorefter han utbragte et ‹‹lenge leve statsminister Michelsen››. En for anledningen trykt sang blev derefter avsunget.

Med alle troppsflagg på rad foran hytten holdtes så flaggparade, samtidig som det norske flagg for første gang blev heist tiltopps av speidere på hyttens flaggstang. En stemningsfull avslutning på den høitidelige innvielse. -

Derefter fikk samtlige speidere anledning til å passere gjennem hytten forat stifte nærmere bekjentskap med dens indre herlighet. Hytten inneholder 10 værelser samt stort kjøkken. Der er innlagt vannledning, elektrisk lys og telefon. For transport av proviant og materiell til hytten er der anlagt elektrisk taugbane. Dessuten er der et mindre hus med redskapsrum i 1ste etasje og en mindre leilighet i 2. etasje. Altsammen næsten for bekvemt for oss speidere, men forhåpentlig faller ingen hen i dovenskap eller dvale over all herligheten. -