Hilde og Idas dagbok
"Opp Drivdalen, langs Vårstigen, på Hjerkinnhø, langs Avsjøen, den gamle vei er god å gå til Fokstua og Toftemo. På vandreleir over Dovre, et ekte speiderliv det er, det her!"
Fredag 23. juni - på vei til vandreleir
Vi sitter nå på toget til Oslo, første etappe av turen til Dovre er i gang! Jentene maser, Even leser vitser, og resten av guttene... gudene vet hva de driver med... Med i vognen er selvsagt masse andre rare folk, noen på god vei inn i fylla, andre på vei til drømmeland... Kl. 23.55 har vi forsøkt å legge både gutter og jenter i setene og finne roen. Sir Hårek II (kosebamsen til Hilde) er den eneste som går foran med et godt eksempel og holder munn... også Morten da, selvfølgelig.
Fem på toget: Hva er dine forventninger til turen/leiren?
Etter 20 minutter roet jentene seg betydelig ned. Guttene hørte vi ikke mye til, kanskje de sov? Roen varte ikke særlig lenge, og natten ble ikke akkurat slik vi hadde forberedt oss på... mye uro, mas, kakling og kjefting, dessverre...
Lørdag 24. juni - ankommer leiren
Dagen begynte kanskje ikke særlig bra... Ikke mye soving, men desto mere mas... Litt etter kl. 06.00 ankom vi Oslo, der vi slapp speiderne løs på Oslo S. Hjelp, går dette bra, Morten?! Utrolig nok gikk det bra, alle kom seg inn på nytt tog og på god vei mot Trondheim, eller Kongsvoll, som vi hoppet av ved.
Fem på perrongen: Har du sovet godt i natt?
Det var merkelig stille på toget fra Oslo. Tror alle hadde seg en liten blund eller to, mange også en lang en. «Utrolig stille», ifølge konduktøren. Noen hadde visst misforstått begrepene nattog og formiddagstog... Andre har bare utrolig bra sovehjerte! De mest tv-interesserte brukte de siste minuttene i sivilisasjonen til å se Madagaskar i barnevognen...
Vi kom oss vel frem til leirplassen, der Erik tok imot oss. Teltene ble slått opp etter mye om og men, og flere og flere deltagere fra andre deler av landet ankom. Noen spilte fotball og apen i midten, andre gikk rundt og fikk nye venner. Trøndersk og andre rare dialekter dominerte området. Til middag var det klassisk trøndersodd, da jublet alle og enhver!? Til dessert var det epler, yummee...
Fem om middagen: Hva synes du om trøndersodden?
Kl. 20.00 var det tid for leirbål, og vi i Bønes stilte med våre fantastiske flotte pledd fra NSB som årets leirbålskapper, geniale pledd altså! Det leirbålet er et kapittel for seg selv, for å si det slik. Maken til trønderhumor skal du lete lenge etter... Groteske romanseleker faller kanskje ikke helt i god jord hos fornuftige bergensere. Heller ikke sanger som egentlig ikke egner seg til å synges på bergensk. Føler vi oss utenfor, eller bare føler vi oss utenfor...? Tror både gutter og jenter var temmelig trette da kvelden kom. Frivillig gikk de til seng rundt kl. 22.00, og etter det ble det utrolig nok stille...
Fire om åpningsleirbålet:
Søndag 25. juni - første vandredag, langs Vårstigen
Regn, regn og atter regn er alt vi hører. Hva er det for en varm velkomst til Dovrefjell? I dag gikk vi Vårstigen opp Drivdalen. Vi ble kjørt i busser til Nedstavoll, der vi som siste underleir denne dagen begynte vår vandring. Vi er i grønn underleir, det vil si at vi, sammen med noen andre tropper, begynner å gå til forskjellige tider hver dag, noen dager, som i dag, er vi sist, andre dager begynner vi som nummer to og nummer tre... Da får alle underleirene begynne tidlig og sent, slik at det blir rettferdig.
Det første stykket var tungt å gå, og «småpigene» brukte litt tid på å komme i gang... Med pauser hvert femte minutt kom solen til slutt. Bever (jentepatruljen) dannet baktroppen hele veien og trivdes tydeligvis med det. Vel fremme ble kvelden brukt til sport, eller «spott» som Moldefolket sa (ballspill der alt er lov), og turning. Til middag ble det servert osteschnitzel, til speidernes store begeistring, til dessert var det sjokoladepudding. Siden ble det en vandring langs blomster, planter og mose i den botaniske hagen på Kongsvoll fjellstue for noen av de eldste. De yngre koste seg i leiren og fikk nye venner.
Seks om middagen: Hva synes du om middagen i dag?
Hver dag er det mulig å levere inn «dagens tegning» - da er patruljen med i trekningen av «dagens patrulje» hvor de kan vinne forskjellige opplevelser. De tre beste tegningene/diktene blir premiert med et trofé til vandrestaven. To av våre patruljer vant i dag, Ekorn med en flott tegning av Lars Øyvind, og Isbjørn med et flott dikt:
Vårstigen
| Ned til Nedstadvoll vi dro |
| Med regntøy, sekk og gode sko |
| Over Vårstigen var målet |
| Opp Den Gamle Kongevei |
| Trønderne maste om regnet som datt |
| Vi bare gliste og tok beina fatt |
| Opp gjennom bjørkeskog forbi gamle sætre |
| Opp Den Gamle Kongevei |
| Sakte, men sikkert, mot Tigssveds topp |
| Både store og små fikk en velfortjent stopp |
| Dovrefjells moskus gjemte seg godt, når vi gikk |
| Opp Den Gamle Kongevei |
| Etter knuteposten kom solen så |
| Veien derfra var lett å gå |
| Trøtte, slitne, men glade |
| Opp Den Gamle Kongevei |
Mandag 26. juni - Fra Kongsvoll til Hjerkinn, andre etappe
Leiren ble revet i sneglefart. Stønn, hvordan skal dette gå? Heldigvis startet vi ikke å gå før klokken elleve. «Småpigene» begynte å klage etter første bakken opp mot Hjerkinnhø, men etter en lengre pause på toppen gikk det fort fremover, enn så lenge... Opp mot Porten mistet vi dem en etter en og håpet forsvant litt etter litt... Etter en velfortjent spisepause for noen av oss, måtte Ida kravle nedover igjen for å plukke opp restene av patruljen Bever, som visstnok også hadde en «liten, velfortjent» pause. Hmm...
Etter mye om og men kom vi da endelig frem til Eysteinkyrkja, i stekende sol. Da hadde guttene, og noen raske jenter, ventet på baktroppen en god stund... Varme og svette presset vi oss inn i kirkebenkene, hvor de sovnet en etter en... «Wow», sant Øyvind?
Så bar det av sted til militærcampen på Hjerkinn, hvor vi slo leir. Til middag var det hamburgere, og til dessert fikk vi yoghurt. For noen av oss ble kvelden lang, mens andre måtte tidlig i seng for å klare neste dags etappe. Bård koste seg med sine sitronkjeks, til stor fornøyelse for oss andre...
Tirsdag 27. juni - fra Hjerkinn til Avsjøseter, tredje etappe
Leiren ble pakket etter reveljen klokken halv åtte, det ble mye mas, men det gikk fortere enn sist. Løypen var flat og lett og gå, og jentene nærmest løp de 11 km til Avsjøseteren. Hva har stukket dem nå? Guttene løp i forveien og satt opp telt, og jentene ankom leiren meg synging av full hals. «Eg hadde en tante og hon var så rar...» For første gang på turen fikk vi skryt over hvor flinke jenter vi hadde med oss, og hvor koselig det var å gå bak oss da vi sang av full hals hele veien. Flinke småpiger!
Halv åtte dro Hilde, Morten, Matias og Ida på utflukt til Folldal gruver, til kåseri og underholdning. 600 meter inne i fjellet og 125 meter under bakken, i en hule, fikk vi servert trøndersodd og iskake til dessert (heaven!).
Hjemme i leiren tok de tidlig kveld, med Erik som sjefen, og sovnet fort (tror vi...?)
I dag var det Ekorn som vant «dagens tegning» med dette flotte diktet:
Mot Avsjøsetra
| Vi vandrer av gårde på dag nummer tre |
| Stenen den lurer på kva som skal skje |
| Små speidare vandrar muntert av sted |
| Og oppi sekken er alt nødvendig med |
| Vegen var ben og lett og gå |
| Fjellene store, og menneska små |
| Myggen var plagsom og sulten på blod |
| Hastig vi rømte over myr og over mo |
| På Avsjøsetra fekk me satt opp telta |
| Dagen var så varm at me nesten smelta |
| I vatnet i elva eit bad me oss får |
| Plaska og spruta og vaska hår |
Onsdag 28. juni - hviledag
I dag har det vært aktivitetsdag, med kurs og ulike aktiviteter. Leirbål, bruk av GPS og primitiv mat var populære kurs blant både store og små. Macho-Øyvind tok en pause fra flørtingen med jentene, og viste muskler hos Knut Smed. Med seg hjem til leiren fikk han en søt, liten kaffeknekt.
Av aktiviteter kan vi nevne knyting av belte, natursti og bruskasseløp. Alle så ut til å kose seg i det fine været. Før middag var det tid for en dukkert for de tøffeste og en hårvask for de som følte for det...
Dagen ble avsluttet med leirbål, hvor jentene sang «Eg ve te Bergen» og «En liten undulat», og sanket bjelle til vandrestaven sin. Ekorn fikk den gjeve prisen for fineste vandrestav, ledsaget av Øyvinds kommentar: «Vi boret det».
Vi tok tidlig kveld igjen, og til og med jentene tidde stille etter tilsnakk fra en av de mange oransje vaktene...
Torsdag 29. juni - fra Avsjøseter til Fokstuen, fjerde etappe
Pakkingen gikk i lynfart, og vi var klare til avgang kl. 10.00. Vi la ut på leirens vakreste etappe mot Fokstumyren, i god fart og fylt med godt humør. Jentene var utrolig flinke, og noen av guttene gjennomførte etappen på rekordtid (ca. 2,5 timer). Turen gikk kjempefint, og vi nøt utsikten og det fantastisk flotte været. Med bedre tempo og færre, men lengre pauser, ble det bedre tid til å nyte naturen og mindre tid brukt til å diskutere.
Vi kom frem mye tidligere enn planlagt, og alle fikk tid til å kose seg med nye leirvenner. De eldste speiderne og roverne fikk være med å en privat moskussafari, en opplevelse for livet! Resultatet ble store flokker på veldig nært hold. (Totalt nesten 60 dyr, noen bare ti meter fra bilen.) Mektige dyr som ikke er til å spøke med! Etterpå var det tid for dotømming, noe alle syns var meget kjekt. Vi melder oss frivillig neste gang, sant?
Til middag var det fiskekaker og makaroni, noe alle jenten jublet over, de er nemlig blitt vegetarianere i løpet av turen...?! I hvert fall etter at noen av guttene terget dem med hva pølser er laget av...
Fredag 30. juni - fra Fokstua til Toftemo, femte og siste etappe
I dag måtte jentene tvinges til å ta pauser for å få i seg nok vann. Vi kom oss av gårde halvannen time før planlagt, pga. kjapp pakking, helt utrolig! Med oss mot toppen hadde vi, i gammel pilegrimstradisjon, hver vår stein som vi skulle legge på varden på toppen av Hardbakken.
Turen gikk bratt opp, før den gikk bratt ned igjen. Solen stekte og vi lengtet etter elven på Toftemo.
Isbjørn (Matias, Bård og Ole Kristian) var trukket ut til dagens patrulje, og fikk rafte i stedet for å gå. Turen gikk ned Lågen fra Dombås og rett inn på leirplassen. En kjempeopplevelse for alle tre.
Avslutningsleirbål på kvelden, der Ekorn trådte til med diktopplesning, «Mot Avsjøseter». Alle fikk være oppe litt lenger enn vanlig, og de koste seg med nye venner på leirplassen.
Lørdag 1. juli - avreisedag
Vi måtte opp klokken halv syv, mange trøtte tryner var å se da... Leire var pakket før ni, da det var offisiell avslutning. Etterpå ble det farvel til nye venner, før turen gikk inn på bussen til Dombås. Vi var klare for en laaaang togreise.
Toget fra Dombås til Oslo var kveldende varmt, og mange benyttet sjansen til å sove. I Oslo hoppet vi av i en fart, og gjennomførte tidenes raskeste McDonalds-besøk. 17 menyer som skulle bestilles, lages og spises på alt for kort tid (under tre kvarter) forårsaket en smule høyt stressnivå hos lederne.
Vi kom oss på toget og var endelig på vei mot Bergen. Temperaturen var lavere, men støynivået betydelig høyere. Mange prøvde også her å få seg litt etterlengtet søvn. Både jenter og gutter underholdt store deler av toget mesteparten av turen, og vi gledet oss alle til å komme hjem til en varm dusj og en myk seng.
| "Temperaturen er høg i min kropp, |
| nærmere 40 enn 37,5..." |
På toget på vei hjem:
Hva har vært det gøyeste på turen?
Hva savner du mest hjemme?
Hva har vært det kjedeligste eller dummeste på turen?
Hva synes du om turene vi har gått?
Takk for en fantastisk tur!
Det har vært en kjempeopplevelse å være på vandreleir og oppleve naturen på Dovre. Både store og små har kost seg kjempemasse. Tusen takk for en fantastisk uke alle sammen, det har vært en fornøyelse å være på tur med dere! Mange klemmer og hilsener fra to litt utslitte, men utrolig blide og glade ledere, Hilde og Ida.