 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Sykkeltur på Rallarvegen 2008
Ni speidere, seks ledere og en foresatt, til sammen 16 stykker, deltok da troppen arrangerte sykkeltur på Rallarvegen torsdag 14. til søndag 17. august 2008.
Torsdag tok vi toget fra Bergen til Haugastøl. Der ble vi møtt av Erik, som hadde kjørt syklene opp med bil og tilhenger. Alle festet bagasjen på syklene og gjorde seg klare. Deretter syklet vi av sted mot Finse. Underveis stoppet vi og spiste niste. Vel fremme på Finse, ikke så langt fra Larsbu, hvor troppen pleier å dra på vintertur, slo vi leir og laget middag, før natten senket seg.
Fredagen gikk med til å gå tur i området rundt Finse. Vi syklet til demningen, og gikk derfra til Blåisen. På vei tilbake gikk vi innom Finse og handlet i butikken der.
Lørdag spiste vi frokost og rev leiren. Først syklet vi til Finse stasjon, og deretter videre mot Seltuft, hvor vi skulle slå leir på ny.
Søndag syklet vi til hotellet på Vatnahalsen og så på utsikten, før det bar ned de siste bratte bakkene mot Flåm. Der møtte vi Erik, som skulle kjøre syklene til Bergen, spiste middag på kafeteria og tok bussen hjem.
Noen tekniske data:
Tilbakelagt strekning: Sirka 96
km
Effektiv sykkeltid: Sirka 8 timer
Snittfart: Sirka 13 km/h
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
# Schoolbag in hand she leaves home in the early morning. Waving goodbye with an absent-minded smile. #
Foreldrene stod igjen på stasjonen idet toget rullet ut fra perrongen og speiderturen kunne for alvor begynne! Togturen varte og rakk, og de fleste benyttet seg av et lite toalettbesøk før toget ankom Haugastøl, ca. en halv time forsinket. NSB – vi sier ikke mer…!
«Kan du hjelpe meg å feste soveposen på?» Det er ikke alltid like lett å feste all bagasjen på sykkelen, men litt etter litt ble stropper strammet og fellesutstyr delt ut. Iført fullt regnutstyr, og med masse energi i bagasjen, startet første etappe av sykkelturen på Rallarvegen, de første 2,7 milene mot Finse.
Det var både oppturer og nedturer, og til sammen økte vi med 200 høydemeter, noe de fleste etter hvert merket i bena. Litt bremseproblemer, girtrøbbel og en herlig regndusj var noe av det vi møtte på veien, men vi tok det helt med ro og hadde mange små pauser. Underveis ble det klart at flere hadde sett sommerens storsatsing innen filmverden, Mamma Mia, en film som satte sitt preg resten av turen.
# You can dance, You can jive, Having the time of you life – Ooh! #
Ut på ettermiddagen begynte de eldste guttene å ankomme første leirsted, like øst for Larsbu, ca. 5 km før Finse. Tor-Atle ankom også leirplassen direkte fra Bergen. Guttene satte ivrig opp lavvoene, til tross for at det regnet.
# Gimme, Gimme, Gimme, A man after midnight! #
Da bakparten ankom var alt på plass og det var bare å starte på middagen. «Nam!» Deilige kjøttkaker og makaroni. Maten ble slukt av de sulte syklistene og ikke en makaroni lå uberørt. Klokken tikket av sted og etter noen beskjeder var det tid for å finne fram soveposen. Gradestokken viste rundt 6 ºC, og noen tok seg en liten oppvarmingstur for å få i seg varmen før de krøp ned i soveposen.
Hva er det som har skjedd? Har lederne stukket av? Har de glemt klokken hjemme? Speiderne fikk nesten sjokk fredag morgen da de ikke ble vekket før nærmere halv ti. Solen tittet så vidt opp bak Hansbunuten og Torsstølnuten, og trøtte morgenfjes kom til syne i lavvoåpningene. En god frokost ble inntatt før det var tid for tur. Vi syklet til demningen like ved Finse, og tok derfra bena fatt. I et behagelig tempo ruslet vi oppover mot Finses attraksjon nr. 1 – Hardangerjøkulen, Norges 6. største isbre.
# Don’t go wasting your emotion, Lay all your love on me! #
Tor-Atle fortalte ivrig om isbreen og dens liv, og etter en herlig lunsj med breen som vitne, begynte vi på tilbaketuren. Stephen, Oded og Tor-Atle tok det lille ekstra stykket helt bort til Blåisen for virkelig å kunne si at de hadde tatt på den. De andre tuslet nedover mot en snøklatt. Der tok de sprekeste seg en liten aketur. Jentene tok på seg regnbukse for å få fart på snøen, men det gikk ikke fort nok, så det endte med at Ingvild klippet hull i en pose, trædde den på som en bleie og suste av gårde på snøen.
Vel tilbake til demningen gikk turen bort til Finse der speiderne virkelig stormet toalettet. Da tanken var tom var det tid for utforsking av butikken.
# Money, Money, Money, Must be funney, In a rich man’s world! #
Omsider klarte speiderne å snu nesen tilbake til leiren. Der ble det laget deilig middag, tomatpølsegryte med ris. Ettermiddagen gikk med til turgåing og sang.
# Voulez- vous, aha, take it now or leave it, aha! #
Solen gikk ned bak Lille Finsenut og vi fikk et rosa/rødt skjær over leiren. De fleste trakk inn i lavvoene der noen fant frem stormkjøkken og kakao. Ut på kvelden var det tid for å krype i soveposen og få seg litt skjønnhetssøvn.
Lørdag morgen hadde lederne uten tvil vekkerklokken på. Alt kl. halv ni ble speiderne vekket med beskjeden om at det var avreise om halvannen time. Soveposer ble stappet, liggeunderlag rullet og telt revet. Oi, frokost! Den ble slukt og litt forsinket dro vi fra vår flotte leirplass mot Finse. Det var det nok en gang tid for invasjon av toalettene. «Det er jo siste sjanse på evigheter!»
# So when your near me, darling can’t you hear me – SOS!
The love you gave me, nothing else can save me – SOS! #
Rasering skjedde også i butikken, speiderne tømte nesten hele fryseboksen for Softshake is.
Etter en times pause var det tid for å ta fatt på andre del av Rallarvegens etapper. Til sammen syklet vi oppover 121 høydemeter, og med noen kilometer trøing i beina entret vi omsider turen høyeste punkt, 1343 m.o.h. Etter dette var det lange nedoverbakker, der det bare gjaldt å være sterk i fingrene og styre utenom de største steinene.
# Look at me now, Will I ever learn?
I don’t know how, But I suddenly lose control
There’s a fire within my soul! #
Underveis ble bremser og bagasje sjekket jevnlig slik at det ikke skulle skje noen ulykker. Da vi kom til Grotjurst var det på tide med en velfortjent pause, før vi fortsatte nedstigningen.
De eldste guttene prøvde å tøffe seg utfor de bratteste bakkene, mens vi andre bare lukket øynene og håpet på det beste!
# Honey, Honey, How he trills me, Aha, Honey, Honey!
Honey, Honey, Nearly kills me, Aha, Honey, Honey! #
Da vi ankom Seltuft slo vi leir og det ble tatt fatt på matlagingen, denne gang ble vi servert betasuppe med potetmos.
Etter middag bestemte Torill og Ida seg for at det var tid med en liten hårvask, og noen av de tøffeste tok seg et lite bad i det forfriskende vannet.
# Take it easy, Take it easy - Does you mother know? #
Lars Øyvind, Øyvind og Matias holdt ikke ut naturtoalettet og syklet frivillig de 4 km bort til Vatnahalsen Hotell for å bruke porselenstoaletter. Ut på kvelden samlet jentene seg utenfor lavvoene. En etter en kom Torkild, Jonas, Lars Eric og resten av guttene diltende bort for å være med på ostepopkrig, snopespising og høre på vitser og andre artigheter. Senere ble det også servert kakao og vi hadde det enda mer sosialt mens myggen spiste oss opp.
# Honey, I’m still free, Take a chance on me! #
Etter hvert som myggen tok større og større biter av kroppene våre fant vi ut at nok er nok og trakk oss tilbake til våre respektive telt, soveposene våre, og den siste natten i lavvo for denne gang.
Opp å stå alle sammen! Solen skinte fra skyfri himmel og det var en herlig søndagsmorgen. Speiderne ble vekket rundt klokken halv ti. Frokosten ble inntatt i det fri og de som ville kunne smake sopp som Stephen hadde plukket. Leiren ble revet og bagasjen ble festet godt på syklene. Deretter var det på tide å starte den siste etappen, ned Flåmsdalen og til Flåm.
# Mamma Mia, here I go again! #
Ved Vatnahalsen Hotell stoppet vi og nøt utsikten over dalen og Flåmsbanen. Deretter var det tid for å ta fatt på Flåmsdalens mange svinger. En etter en rullet vi nedover, over steiner og grus. Even satt utfor i stor fart og Tonje imponerte alle med virkelig å få dreisen på svingene.
# I have a dream, A song to sing
To help me cope, With anything! #
Oh-ye! Hvem blir med på runde to? Alle kom seg vel ned de første 400 høydemeterne, den bratteste delen av dalen. Deretter var det bare å suse videre nedover, gjennom en mørklagt tunnel og strake veien til Berikvam stasjon. Der var det tid for en liten lunsjpause med musikk fra toghjulene som traff skinnene. Vi vinket alle iherdig da Flåmsbanens to tog passerte oss, og vi fikk mang et vink tilbake. Deretter var det bare å slippe bremsene og rulle forsiktig, men fort, av sted mot Flåm.
Da vi ankom Flåm møtte Erik oss. Han tok i mot sykler og bagasje og vi følte oss alle lette og fri da vi entret en av Flåms mange restauranter for å spise middag - et skikkelige måltid for glupske ulver. De fleste tok seg en is til dessert før det var tid for å finne veien til bussen. Bussen tok rundt tre timer, og de fleste speiderne tok seg en blund. Bussen ankom Bergen by i strålende sol og nesten skyfri himmel.
En etter en forlot vi bussperrongen med kursen mot Bønes kirke for å hente bagasjen, sykler og annet fellesutstyr som nå skulle være med hjem og vaskes, renses, tørkes.
Sykkelturen på Rallarvegen rullet seg mot slutten og et nytt kapittel i speiderhistorien er skrevet. Forhåpentligvis er det mange gode minner og ingen stive kropper ute og går, etter et noen fantastiske timer på sykkelen på en av Norges flotteste sykkelveier. Takk for turen, folkens!
# I can still recall, Our last summer
Walks along the Seine, Laughing in the rain,
Memories that remain #
(Takk til ”Mamma Mia” filmen for god inspirasjon på turen! Den var godt likt av både gutter og jenter!)